Hva var dere mest opptatt av under jubileet, Sveinung?

Som bakgrunnsteppe for hele jubileet var en fortelling skrevet av Eivind Skeie som heter ”Sommerlandet”. ”Sommerlandet” handler om et barn som dør, og er en historie om å møte ”han som alltid venter”. Vi ønsket å bruke anledningen til å sette fokus på et tema som er viktig, og som mange har sterke erfaringer med, nemlig tapsopplevelser og sorg, og håp i den forbindelse. Vi tenker at Kirkens SOS er et sted å dele følelser, og da er det fint å kunne løfte fram et tema som det knytter seg mange følelser til. Dette ble gjort ved å sette opp ”Sommerlandet” som konsert, og i til legg ble det arrangert et ”Håpsseminar”. Oppsetningen av ”Sommerlandet” ble gjort ved å arrangere et korseminar som endte i en konsert. På korseminaret var det 90 deltakere og de ble ledet av en av Norges beste kordirigenter, Per Oddvar Hildre. Tord Gustavsen med flere bidro med å spille.

Det hele endte opp med en flott konsert med nesten 400 tilskuere i Vår Frue kirke! Konserten ble holdt den 1/2, og i god SOS tradisjon brukte biskopen nettopp dette i sin åpningstale, det å være den første for andre.

Parallelt med korseminaret var håpsseminaret, også med 90 deltakere. Eivind Skeie, forfatteren av ”Sommerlandet” stilte opp som innleder, sammen blant annet Marie Aakre.

Håps-seminar? Hvordan var det lagt opp? Handlet det om håp, eller skapte det håp? Eller begge deler?

Det vi i gjorde var å stille spørsmål om tankene våre, og om det er fortiden eller framtiden som betyr mest i møte med sorg. Og så var det god plass til å dele fortellinger. Fortellinger fra mennesker som selv nylig hadde mistet egne barn og om det å være pårørende. Vi snakket mye om hva håp er. Hva handler håp om i en sykdomsfase, og hva handler håp om når døden har inntruffet? Vi var mest opptatt av undringen og ikke så opptatt av svarene. Det å skape åpenhet til ulike innfallsvinkler som skaper håp ble også viktig.

Det å åpne opp for disse fortellingene, og å dele dem skaper livsmot. Opplevelsen av å få fortelle, at noen lytter og er interessert i min fortelling skaper også håp.

Var folk invitert eller var arrangementene åpne for alle?

Jubileumsfeiringen var åpen for alle. Noen kom på eget initiativ, andre hadde vi invitert. På håpsseminaret kom det blant annet folk med egne tapsopplevelser, helsepersonell og noen med kirkelig bakgrunn. Korseminaret trakk naturlig nok flest korsangere.

Hva er det du husker som gjorde mest inntrykk på deg?

Jeg hadde nok høye forventninger til selve konserten, men etter håpsseminaret var det mange sterke inntrykk som satt i. Jeg hadde blant annet en samtale om hva som er håp og hva er falske håp. Det var en familie som deltok på håpsseminaret som fortalte om sine håp i en sykdomsperiode, hvor et barn var dødelig sykt. Et håp uten realisme, men som de likevel holdt fast i for ikke å bukke under. Falske håp er ofte særlig knyttet opp mot sykdom der det medisinsk sett ikke er grunnlag for håp, men hvor de pårørende likevel håper. Man kan ikke frata noen håpet. Selv om de som håper faktisk har kunnskap om at utgangen er dødelig. De kan likevel ha tro på Guds inngripen, som et håp å holde fast på. Det syke barnet delte dette håpet. Det var mange sterke fortellinger på håpsseminaret, som har felles tematikk med historien i Sommerlandet fortellingen.

Alt i alt er vi stolte og glade over hva vi fikk til disse dagene, og vi følte vi fikk belyst Kirkens SOS og jubileet vårt på en meningsfull og god måte. Ikke minst er vi takknemlige overfor alle de som stilte opp for oss, noe som viser at Kirkens SOS har en solid lokal forankring i Trøndelag.