Margrethe sier:

"Jeg har aldri vært den som har likt å være i fokus i større eller mindre forsamlinger. I møte med innringere  har det å være et lyttende medmenneske som forsøker å formidle livsmot og håp – vært en givende tjeneste.  Jeg har fått brukt meg selv på en ny måte, og tjenesten i K-SOS er faktisk noe av det  som har gitt meg mest glede i livet!"

Kari sier:

"Hausten 2005 såg eg at det skulle vera eit informasjonsmøte om Kirkens SOS i Seljord.

Dette virka interessant og spennande å gå på. Hadde så vidt høyrdt om organisasjonen, og syns det verka som ein fin ting å engasjere seg i. Møtte opp og blei enda meir lysten til å prøve meg som telefonvakt, men blei og redd og veldig usikker på om eg passa som dette.

Kunne vesle meg vera noko slikt ? Måtte du ikkje vera veldig sterk og harmonisk på alle måtar då ?Så starta eg på kurs, og tok prøvevakter samstundes.

Dette opplevde eg både fint og skummelt, men aller mest veldig lærerikt.

Eg fekk prøve meg som lyttande og støttande person i høve innringarane. Det som slo meg gong på gong, var at det var så mange flotte menneske som ringte inn ,men som på ein eller annan måte hadde opplevd motgang eller berre var einsame i dagens samfunn.

Livet er så skjørt. I neste nu kan det vera meg sjølv som treng hjelp, støtte og oppmuntring. Ingen veit kva framtida bringer, og godt er det.

Nå har eg vore telefonvakt i nokre år. Blitt litt meirerfaren, men aldri utlært. Stadig nye situasjonar og mennesketypar dukkar opp. Det er det som gjer det så utfordrande og at ein heile tida må vera vaken i denne tenesten. Eg har og lyst til å seie at eg har fått større respekt og toleranse for ulike typar menneske, eg håpar i alle fall det.

Det er så mange menneske som treng eit lyttande øyre . Då er jobb som telefonvakt ein fin måte å nå desse menneska på. Her må eg lære å møte både sinne, latter, sorg og fortvilelse. Ikkje like lett alltid, men du så takknemlege mange er for ein liten prat på telefonen."

Jens sier:

"En styrke i Kirkens SOS er at alle medarbeiderne er oranisert i grupper, som med jevne mellomrom møtes og snakker om det som har skjedd på vaktene og hvordan vi synes vi har taklet forskjellige samtaler. På de litt over tre åra jeg har tatt telefoner for Kirkens SOS, har jeg fått mulighet til å høre om livet fra andre sider enn min egen noe innsnevrede vinkel.

Det er også spesielt å motta sos-meldinger som kommer inn til oss via internett.Her får vi lese mange rå og usminkede historier fra mennesker som sliter med livet.I disse meldingene går ofte temaer som;  overgrep, voldtekt, selvskading og selvmord igjen, og det kan ofte være en utfordring å skrive ”gode” svar til disse innskriverne. Da er det fint å være to på vakt.

Det er mange mennesker i vårt land som har det tungt og som sliter med vonde opplevelser."