Hva er det som motiverer? Eller som en innringer sa: «Får du ikke betalt for å snakke med meg midt på natten? Hvorfor gidder du det, egentlig?»
Motivasjonen for frivillig arbeid, er ulik fra person til person. Vår erfaring er like-vel at det er noen felles perspektiver.
Ett perspektiv er opplevelsen av å gjøre en forskjell, som en skrev: «Noen ganger tren-ger jeg bare at dere sier at dere bryr dere. Jeg har ingen som er glad i meg. Dere er de enes-te som gir meg opplevelse av omsorg. Hver gang ønsker jeg å gi opp. Hver gang gjør dere at det holder litt til».
Et annet perspektiv, er ønsket om å gi noe tilbake: «Jeg er vokst opp på hubbabubba-siden av livet», fortalte en frivillig. «Det betyr ikke at jeg ikke har møtt noe vanskelig, men jeg er heldig? Jeg er frisk, har jobb og venner. Jeg vil gi noe tilbake».
Et tredje perspektiv er at jeg får noe igjen. Det er ikke alle samtaler i Kirkens SOS som er like enkle, og en kan føle seg mislykket. Summen av mø-tene er likevel at en lærer. Det å lytte, la den andre få plass, tåle og takle historiene, inviterer til refleksjon, øker selvinnsikten og utvider horisonten.
Felles mobilisering. Men også fellesskapet. Det er en god følelse å vite at jeg er med på en felles mobilisering for godhet og nestekjærlighet. Mine bidrag er del av et opp-drag som er større enn meg selv, og jeg har en plass. Frivillighets-Norge mobi-liserer mye hjertevarme og gjestfrihet i desember. Også i år. Det er noen som i høytiden «gidder» å låne tid og øre til den urolige. Takk til alle. Det gjør en forskjell, men det gir også mye tilbake.