Jeg ser på en fortrolig samtale som en gave, Når et menneske velger å dele noe med meg føler jeg meg ydmyk og takknemlig. Det er veldig forskjellig hva vi mennesker velger å dele og hva vi ser på som fortrolig. Derfor er dette samtaletipset kjempeviktig. Det er ikke meg som person som velger hva som er fortrolig. Det er eieren av historien som avgjør hvem som skal få høre historien og hvordan den skal bli fortalt.
Frykten for at den som lytter skal fortelle det du har delt videre til noen, hindrer mange gode samtaler. I Kirkens SOS jobber vi innenfor full anonymitet. Det betyr at vi ikke vet hvem som ringer og de som ringer vet ikke hvem de får snakke med. Det åpner mange rom. Mange spør om dette før de velger å snakke med oss – er det helt sikkert at du ikke vet hvem jeg er?
I gode samtaler i våre vanlige liv kan vissheten om fortrolighet og at samtalepartneren ikke kommer til å fortelle ting videre, virke på samme måte. Det er imidlertid mye vanskeligere å skille mellom hva som er fortrolig og hva som kan fortelles videre. Derfor er det så viktig å tydeliggjøre dette. Det å vite at det vi har delt, blir mellom oss – eller eventuelt blir delt med noen jeg har gitt samtykke til – er avgjørende.
Også i familien og de nære relasjoner er dette viktig. Vissheten om fortrolighet kan gjøre samtalen åpnere og tryggheten sterkere. Det er ikke alt alle bør vite – selv om vi er i familie eller veldig gode venner. Det er ikke ok å høre sin egen historie gjenfortalt eller tolket på en litt annen måte. En ting er at man ikke vil at andre skal vite om det man har delt. En annen ting kan være at man faktisk vil være den første som forteller omgivelsene at man har fått ny jobb, skal ha barn, har fått nye kjæreste, har en alvorlig sykdom, skal skilles eller skal selge huset sitt. Det er heller ikke sikkert at barna dit, mannen din eller søsteren din som har delt noe fortrolig ønsker å være samtaleemne i ditt neste venninnetreff.
Når jeg reflekterer over mitt eget liv og mine fortrolige samtaler så er jeg ganske bevisst om hvem jeg kan fortelle og dele fortrolige og private ting med. De beste samtalene har jeg med dem som ikke forteller ting videre uten å ha spurt meg først. Jeg har noen venninner som er utrolig gode på akkurat det. De har lært meg å bli bedre på å holde på hemmeligheter selv. Når jeg deler noe viktig med et annet menneske har jeg også blitt bedre til å si at det jeg forteller ikke skal fortelles videre.
Vennlig hilsen Christine