SOS-Stemmer

En blogg med historier fra Kirkens SOS sine ansatte, frivillige og innringere, og andre bidragsytere. Noen av innleggene er anonymiserte, for å skåne forfattere som har skrevet personlige historier. Ønsker du å skrive et innlegg? Ta kontakt på [email protected]

- Glad fordi jeg har fått muligheten til å hjelpe

Her kan du høre, eller lese, Birgitte sine tanker om å være på vakt ved Kirkens SOS, og hvordan det er å være en samtalepartner for de som har det vanskelig.

- Jeg blir så utrolig klar over at jeg ikke har så mange rundt meg

Sommeren er en tid hvor ensomheten kan kjennes ekstra vond, og hvor mange føler seg utenfor. - Vi føler oss kanskje alene, men vi er mange, vi og, skriver en av våre frivillige her.

Tanker fra en frivillig

I denne lille teksten deler en av våre frivillige sine tanker, etter å ha vært på vakt i Kirkens SOS. - Å gi håp til noen som har det vanskelig gir mening for meg, skriver hun.

- Tenk at jeg kunne fortelle. Tenk at det likevel ikke var min feil

En innringer hadde et så fint møte med en av våre frivillige at han ringte oss for å fortelle om det. Vi fikk lov til å dele en tekst skrevet av den ansatte etter samtalen.

- Kjærlighet er vakkert – ikke skummelt!

I anledning Pride har vi fått lov til å dele noen tilbakemeldinger fra innringere og innskrivere om det å leve som personer som bryter normer for kjønn, seksualitet og seksuell legning. - Kjærlighet er vakkert – ikke skummelt, så la oss forsøke å unngå å få folk til å føle seg utenfor fordi de elsker noen av samme kjønn eller er født i feil kropp, skriver en av dem.

- Det betyr mye for meg og mange at dere sitter der, døgnet rundt, fordi dere vil det selv

Her får du høre - eller lese - en historie fra en som har ringt til oss, og hvordan samtalene med våre frivillige gir ham håp.

Kan du se meg som jeg er?

Her deler vi et dikt skrevet av leder for Kirkens SOS Agder, Asle Bjorvatn, om ønsket om å bli sett som den man er, bak en sliten, grå fasade.

Skal jeg tvinges tilbake til en tilstand som nesten tok livet mitt?

Da beskjeden om de strengeste tiltakene Norge har sett i fredstid kom den 12. mars, var dette det første jeg tenkte på. Skal jeg tvinges tilbake til en tilstand som nesten tok livet mitt, og som jeg har jobbet så hardt, i så mange år, for å komme meg ut av?

- Vi trengs mer enn hva jeg noensinne har opplevd i mine år som frivillig

To frivillige deler her tanker om hvordan de opplever å være «på koronavakt». - De som hadde det vanskelig fra før har det ikke noe lettere nå, og vi trengs mer enn hva jeg noensinne har opplevd i mine år som frivillig, sier en av våre frivillige på chat.

Mitt meningsfylte hjemmekontor

Verden er satt på pause. Nå er det ekstra viktig å ha et sted - en livslinje å holde fast i. En å prate med når ting er vanskelige og utrygge. Kirkens SOS er for mange denne livslinjen - nå fra mer enn 100 hjemmekontorer i hele Norge.

Tuva Novotny forteller om sitt lyspunkt

Vi i Kirkens SOS tenker at alle mennesker trenger et lyspunkt, enten det gjelder oss som lever helt ordinære og anonyme liv, eller kjendiser som stadig er i medienes søkelys. Tuva Novotny, som er både skuespiller og regissør, har nylig engasjert seg i å løfte frem temaet selvmord og psykisk helse med filmen Blindsone. Derfor har vi spurt henne hva som er hennes lyspunkt på en mørk dag?

Pia Tjelta: ...Jeg kan klare det, akkurat nå

Pia Tjelta har vist et stort engasjement for selvmordsforebygging i høst, i forbindelse med lanseringen av filmen Bindsone. Vi i Kirkens SOS har spurt henne hva som gjør henne sterk når livet utfordrer. Vi setter stor pris på at hun ville dele det med oss.

Det var natt til lille julaften

Det var natt til lille-julaften. Jeg hadde satt meg opp på nattevakt på telefonen denne natta. Som ansatt var jeg ikke pliktig til å gjøre det, men jeg hadde lyst til å bidra jeg også. Ikke bare sitte og administrere denne tjenesten.

Til nå har livet vært det sterkeste

- De frivillige på Kirkens SOS svarer så varmt. På en tung dag kan jeg skrive til dem fordi jeg vil at noen skal skrive tilbake til meg at jeg ikke må ta livet av meg. Men jeg har ennå ikke våget å ringe, sier Cathrin (21), en av innskriverne til Kirkens SOS. Denne teksten har tidligere vært publisert i 'Dokument innenfra'.

Veven og livet hånd i hånd

Teksten nedenfor er skrevet av en frivillig medarbeider i Kirkens SOS som reflekterer over sine erfaringer i tjenesten. Hun sammenlikner veven og livet.

Et lite juleselskap på telefon

”De veit ikke hvem jeg er,” sa kvinnen i telefonen. ”De bryr seg ikke heller.” Det var ingenting som minnet om julaften utenfor vinduene der jeg satt på vaktrommet til Kirkens SOS.

Ta deg den tiden du trenger

Rrrring-rrrrring-rrrrring! - Hei! Du er kommet til Kirkens SOS - - -  (pust….)

En frivillig medarbeiders refleksjoner

Sylvia deler sine refleksjoner om spredning av bilder og informasjon via sosiale medier - og viktigheten av å ha en fortrolig samtalepartner som Kirkens SOS.

Fortalt av de som har ringt eller skrevet til oss

Ganske ofte får vi tilbakemeldinger fra de som ringer eller skriver til oss. Noen ganger får vi ros og noen ganger ris. Sitatene vitner om hva Kirkens SOS er på godt og vondt.

Perlen

Hei. Kan jeg snakke med deg? - Ja, det kan du. Hvordan har du det? En eldre dame ringer meg, på vakt på Kirkens SOS. Stillhet. Lenge. Bare lyden av stille pust.