SOS-Stemmer

- Jeg skjønner med en gang at det er alvor. Jeg hører det på stemmen til personen i den andre enden, skriver en frivillig i denne fortellingen om sin første prøvevakt; om usikkerheten, de ulike samtalene, og en nyvunnet selvtillit i rollen som frivillig.

Vi står nå inne i en ny runde med strenge smitteverntiltak. En av våre frivillige reflekterer her over det å holde fast ved håpet, når motgangen tilsynelatende aldri ender.

En historie fra en frivillig om hvor forunderlig en stemning kan snu, og hvor forløsende det kan være å snakke om noe så hverdagslig som en trillebår.

En av våre frivillige forteller her om hvordan det er å være på vakt i Kirkens SOS. Du kan se, høre eller lese hans tanker om å være et medmenneske for de som har det vanskelig.

- Har du tid til å snakke med meg, da? spør den som ringer. - Ja, det er akkurat derfor jeg er her, svarer den frivillige.

Her kan du høre, eller lese, Birgitte sine tanker om å være på vakt ved Kirkens SOS, og hvordan det er å være en samtalepartner for de som har det vanskelig.

Sommeren er en tid hvor ensomheten kan kjennes ekstra vond, og hvor mange føler seg utenfor. - Vi føler oss kanskje alene, men vi er mange, vi og, skriver en av våre frivillige her.

I denne lille teksten deler en av våre frivillige sine tanker, etter å ha vært på vakt i Kirkens SOS. - Å gi håp til noen som har det vanskelig gir mening for meg, skriver hun.

En innringer hadde et så fint møte med en av våre frivillige at han ringte oss for å fortelle om det. Vi fikk lov til å dele en tekst skrevet av den ansatte etter samtalen.

I anledning Pride har vi fått lov til å dele noen tilbakemeldinger fra innringere og innskrivere om det å leve som personer som bryter normer for kjønn, seksualitet og seksuell legning. - Kjærlighet er vakkert – ikke skummelt, så la oss forsøke å unngå å få folk til å føle seg utenfor fordi de elsker noen av samme kjønn eller er født i feil kropp, skriver en av dem.

Her får du høre - eller lese - en historie fra en som har ringt til oss, og hvordan samtalene med våre frivillige gir ham håp.

Her deler vi et dikt skrevet av leder for Kirkens SOS Agder, Asle Bjorvatn, om ønsket om å bli sett som den man er, bak en sliten, grå fasade.

Da beskjeden om de strengeste tiltakene Norge har sett i fredstid kom den 12. mars, var dette det første jeg tenkte på. Skal jeg tvinges tilbake til en tilstand som nesten tok livet mitt, og som jeg har jobbet så hardt, i så mange år, for å komme meg ut av?

To frivillige deler her tanker om hvordan de opplever å være «på koronavakt». - De som hadde det vanskelig fra før har det ikke noe lettere nå, og vi trengs mer enn hva jeg noensinne har opplevd i mine år som frivillig, sier en av våre frivillige på chat.

Verden er satt på pause. Nå er det ekstra viktig å ha et sted - en livslinje å holde fast i. En å prate med når ting er vanskelige og utrygge. Kirkens SOS er for mange denne livslinjen - nå fra mer enn 100 hjemmekontorer i hele Norge.

Vi i Kirkens SOS tenker at alle mennesker trenger et lyspunkt, enten det gjelder oss som lever helt ordinære og anonyme liv, eller kjendiser som stadig er i medienes søkelys. Tuva Novotny, som er både skuespiller og regissør, har nylig engasjert seg i å løfte frem temaet selvmord og psykisk helse med filmen Blindsone. Derfor har vi spurt henne hva som er hennes lyspunkt på en mørk dag?

Pia Tjelta har vist et stort engasjement for selvmordsforebygging i høst, i forbindelse med lanseringen av filmen Blindsone. Vi i Kirkens SOS har spurt henne hva som gjør henne sterk når livet utfordrer. Vi setter stor pris på at hun ville dele det med oss.

Det var natt til lille-julaften. Jeg hadde satt meg opp på nattevakt på telefonen denne natta. Som ansatt var jeg ikke pliktig til å gjøre det, men jeg hadde lyst til å bidra jeg også. Ikke bare sitte og administrere denne tjenesten.

- De frivillige på Kirkens SOS svarer så varmt. På en tung dag kan jeg skrive til dem fordi jeg vil at noen skal skrive tilbake til meg at jeg ikke må ta livet av meg. Men jeg har ennå ikke våget å ringe, sier Cathrin (21), en av innskriverne til Kirkens SOS. Denne teksten har tidligere vært publisert i 'Dokument innenfra'.