Ensomheten tar ikke ferie.
Vi er her alltid. Også i sommer.

Hva mener vi med at ingen forstår hvordan andre har det?

Det er lett å si til en annen at vi forstår hvordan han eller hun har det – både fordi vi ønsker å trøste og fordi det er så enkelt å si. En slik påstand er godt ment, men kan fort hindre en god dialog. Hvorfor?
Bilde: Kirkens SOS/ fotograf Torstein Ihle

Vi kan skape avstand i stedet for tillit
Som oftest er det mange ting vi ikke vet om den vi prater med, til tross for at vi kjenner hverandre godt. Vi mennesker er født med ulike forutsetninger og vi har opplevd ting som gjør at vi er forskjellige. Vi oppfatter verden som omgir oss på ulike måter og vi reagerer ulikt. Det betyr at vi kan være på samme sted og gjøre de samme tingene, men likevel oppfatte og reagere helt forskjellig på dem.

For den vi prater med kan det føles frustrerende og til og med krenkende dersom vi påstår at vi forstår det vi egentlig ikke kan vite noe om. – Og vi kan fort komme til å anta løsninger eller foreslå råd som ikke er gode for den andre. I stedet for å bygge tillit, kan en slik påstand skape avstand.

La oss ta et eksempel
To venner studerer ved samme universitet og tar de samme fagene. De har kjent hverandre siden de var små. Tom gjør det veldig bra på eksamen og Arne ikke.

Det kan være enkelt for Tom å si: Jeg forstår hva som gikk feil på eksamen, du var altfor nervøs, og så gi noen ‘gode råd’ til Arne med utgangspunkt i egen situasjon.

Det er ikke sikkert at de ‘gode rådene’ føles gode. Kanskje føler Arne seg dum fordi han ikke er like flink som vennen og enda dummere når Tom forteller hva han skal gjøre. Det er sannsynlig at Arne har noen utfordringer eller andre forutsetninger for å takle situasjonen enn det Tom er klar over. Toms ‘gode råd’ kan føre til at Arne føler seg misforstått og trekker seg unna.

Hva kan Tom gjøre?
Han kan stille noen åpne spørsmål: Hvordan har du det egentlig? Jeg kjenner at jeg er litt bekymret for deg, er det noe som gjør at ting er litt vanskelig for tiden? Det er viktig at de to har god tid til samtalen. Når Arne begynner å fortelle bør Tom la han få prate, lytte godt og vise det. Han kan for eksempel, innimellom, ‘speile’ eller gjenta noe av det Arne sier. På denne måten formidler vennen at han lytter og ønsker å forstå hvordan Arne har det.
Vi vet at følelsen av å bli lyttet til og bli tatt på alvor er viktig for alle mennesker. Det kan hjelpe oss med å bearbeide det som er vanskelig og se nye løsninger selv.