Gro Justnæs Kiledal er leder for Kirkens SOS Agder. Der ser de at selv om det er lyst ute og mange har ferie tar ikke de vanskelige følelsene nødvendigvis fri. Her er hennes beste tips for å kunne ta vare på hverandre gjennom sommeren.

– Noen ganger kjenner vi det. Den vi snakker med prøver å fortelle oss noe, men gjør det ikke direkte. Det er som om de tester oss litt – gir små hint, åpner døren forsiktig på gløtt, sender signaler og invitasjoner. Likevel blir det aldri sagt rett ut.

– Slik er det ofte også for mennesker som strever tungt, og som kan ha tanker om å ikke orke mer – eller i noen tilfeller om å ikke ville leve. De pakker det inn i formuleringer som: «Jeg er så sliten», «Jeg ser ikke noen vei videre», «Jeg vil bare bort fra alt», eller kanskje «nå har jeg endelig funnet en løsning». For den som lytter, kan dette være lett å overse – eller vanskelig å ta på alvor, sier Gro Justnæs Kiledal.

Hun peker på at det kreves mot å gå inn i det. Mot til å stoppe opp, og til å spørre: Hva mener du når du sier dette? Har du det så vanskelig at du tenker på å ikke ville leve lenger?

– Vi vet at det er nettopp de konkrete og direkte spørsmålene som gir rom for ekte svar. Det er ikke de forsiktige antydningene som åpner samtalen – det er tydeligheten. Og samtidig finnes det en seiglivet myte: at man kan sette ideen om selvmord i hodet på noen ved å spørre. Den myten er tilbakevist. Det er ikke farlig å spørre – det kan tvert imot være livsviktig, sier Gro.

Hun understreker at mennesker ikke nødvendigvis ønsker at alt skal fikses. Men de ønsker å bli tålt – med tankene sine, med smerten, med livet slik det kjennes akkurat nå.

– Å ha noen som våger å lytte, som ikke trekker seg unna, som orker å stå i det – kan utgjøre en avgjørende forskjell, sier hun.

– Det motsatte er ofte det som er enklest: å overse hintene, ikke gå inn i det, late som vi ikke hørte, håpe at det går over av seg selv. Å ikke spørre. Å trekke seg unna.

– Men det er ikke der motet ligger. Motet ligger i å bli værende. I å spørre. I å bry seg nok til å tåle svaret, sier Gro Justnæs Kiledal.

Tre samtaletips i ferien:

1. Ta signalene på alvor

Vær oppmerksom på små endringer i hvordan folk uttrykker seg. Når noen åpner døren litt, våg å følge opp i stedet for å la det passere.

2. Spør konkret og vær rolig

Ikke vær redd for å sette ord på det du lurer på. Direkte spørsmål kan føles vanskelig, men de skaper trygghet og klarhet når de stilles med omtanke.

3. Vær til stede – ikke «løs» alt

Du trenger ikke ha alle svarene. Det viktigste er å lytte, tåle og være der. Samtaler som betyr noe, handler om nærvær, ikke perfeksjon.