Å skrive sanger kan være som en fødsel der sangen skal modnes fram over tid, forteller Gunn Kari Fjæren Frost. Noen sanger krever ekstra lang tid, som sangen «Om jeg bare», en sang om å miste noen til selvmord.

– Jeg fikk spørsmålet fra en venninne om jeg kunne tenke meg å skrive en slik sang, forteller Gunn Kari som til daglig er menighetspedagog i Høybråten, Fossum og Stovner menighet.

Sang og musikk har vært en del av livet hennes siden ungdommen. Hun har selv sunget i kor og ulike grupper, og hun skrevet både enkle sanger og hele manus til musikkforestillinger.

Å skrive var derfor ikke ukjent. Å skrive en sang om å miste til selvmord, var nytt. Og krevende.

– Jeg brukte lang tid for det er et sårbart emne, sier hun, og beskriver sangskriving som en prosess der noe skal modnes fram. Denne gang gikk det lengre tid enn vanlig før sangen kom.

Om jeg bare hadde skjønt hva som reiv og sleit i deg
For du burde visst at du når som helst kunne lånt ei skulder av meg
Jeg prøvde å holde handa di så varsomt jeg kunne inni mi
Men kanskje er det best for deg at du nå er fri.

Lytt til sangen her

Flere fikk se igjennom teksten undervegs i prosessen og ordene ble veiet vart. Tema er sårbart og «feil» ord kan lande andre steder enn tenkt. De rette ordene kan derimot lande varmt og betydningsfullt i andres liv.

Fortsatt ligger tøfla dine henslengt bak ei dør
Gjør den vanskelig å åpne, mye tyngre enn den bør
Det som konstant irriterte meg kjennes nå som et kjærtegn fra deg
Krusninger av gode minner, er det jeg lever på
Lent inntil et skjørt lite håp om at du har det bra – nå.

Første gangen sangen ble fremført, var på en samling for LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord. «Sterkt» og «meningsfullt» er ord Gunn Kari selv bruker for å beskrive opplevelsen. Sangen har også blitt brukt i flere begravelser.

– Det er alltid krevende og sterkt å synge i en begravelse, men det gir også en ro. Det er ekstra spesielt og vart med en sang som er «min egen». Når jeg da merker at sangen når fram og «lander» og betyr noe hos de som hører på, knyttes vi på en måte sammen, sier Gunn Kari.

Om jeg bare hadde sett at kampen ble for tøff for deg
En endeløs smerte som sleit deg ut og du gikk på en mørklagt vei
Orda jeg sa – det blir bedre snart – falt på steingrunn, åpenbart
De gav ikke trøst eller tilførte lys, det har jeg nå erfart

Sangen har også fått en egen innspilling som ligger nå på Spotify til fri bruk, der Gunn Kari selv synger. Nå håper hun andre kan få hjelp av sangen.

– Hvis noen kan kjenne seg igjen og si «er det sånn det er å miste noen», og at vi på den måten kan redde minst en person, er det verdt hele prosessen, sier Gunn Kari Fjæren Frost.

Om det bare hadde vært noe jeg kunne ha gjort for deg
Ville kjempa ved sida di når som helst
Hvorfor måtte du dra din vei?
Savner å holde hånda di, så hardt det går an inni mi
Men tenker du strekker den fram igjen i ei anna tid
Alt vi hadde sammen hegner jeg om, dypt inni bringa har det fått et rom
Det er trøst i å tro at du nå har ro – og at minnene binder ei bro.