Et menneske som hadde tid, reddet livet mitt

Det er mange år siden nå og hun husker ikke engang hvordan hun kom på å ringe etter hjelp. Det hun vet er at telefonen hun tok berget livet hennes.

– Jeg hadde det veldig vanskelig psykisk, og var kommet til et punkt der døden føltes som en mulig og naturlig utvei, forteller "Beate".

Hun hadde få og ingen å snakke med. Svaret hun fikk når hun prøvde, var at handlet jo «bare om å ta seg sammen». Hun trengte noen som ikke kjente henne, noen som var «langt hjemmefra». Den hjelpen fant hun hos Kirkens SOS. Da hun ringte, ble hun møtt av en rolig stemme.

– Personen som svarte ga meg aldri følelsen av å være til bry. Han lyttet, han var til stede – og han hadde tid. Det betydde alt akkurat da, forteller hun.

Den natten ble hun sittende våken. Samtalen gav henne nok luft og ro til å velge en annen vei enn den hun hadde planlagt.

– Morgenen etter gikk jeg til fastlegen min og leverte pillene som skulle være utveien min, sammen med et brev. Derfra ble jeg henvist videre til samtaleterapi. Det reddet livet mitt, sier hun.

I dag forsøker hun å gi litt av den samme omsorgen videre i hverdagen.

– Ser jeg noen som sliter, prøver jeg å spørre hvordan de har det. Noen setter pris på det, andre ikke – og det er helt greit. Men jeg prøver. For jeg vet hvor ensomt det kan være å ha det vondt psykisk.

Selv beskriver "Beate" seg som introvert, glad i skogen og bøker, og er takknemlig for det livet rommer nå.

– Jeg har aldri følt meg ensom, og jeg trives i eget selskap. Men jeg vet at mange ikke gjør det. Derfor håper jeg virkelig at Kirkens SOS fortsatt kan være et sted folk tør å ringe når livet kjennes uutholdelig. Det kan bety forskjellen på liv og død.