«Jeg snakker ikke om det med noen»
Anonyme chattetjenester som den Kirkens SOS driver gjør det lettere å be om hjelp. Det viser en helt fersk studie som Kirkens SOS har bidratt til og som er gjennomført ved Universitetet i Bergen. Studien er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Denne kvalitative undersøkelsen viser tydelig hvor avgjørende anonyme chattetilbud er når temaene er både alvorlige og skambelagte.
Forskerne ønsket å forstå hvilken betydning chattetjenester har for mennesker som strever, og hvordan disse samtalene oppleves. Vi bidro til å rekruttere flere av deltakerne til intervjuene. Studien viser at chat fungerer særlig godt for de som synes det er vanskelig eller umulig å be om hjelp andre steder.
Muligheten for å være anonym er en viktig grunn til å velge chat. Det gjør det lettere å sette ord på det som ellers ikke blir delt med noen andre. At chattetjenester har åpent på kveldstid, i helger og på tider av døgnet når andre helsetjenester er stengt, er også avgjørende.
Studien viser også at mange tar kontakt når de trenger hjelp til å regulere sterke følelser. I slike øyeblikk kan muligheten til å skrive, heller enn å snakke, være det som senker terskelen nok til at man tør å be om hjelp.
Kirkens SOS er glad for at studien bekrefter det vi ser hver dag i tjenesten: hvor viktig det digitale samtaletilbudet er, både på grunn av anonymitet og tilgjengelighet.
– De som skriver til oss på chat er ofte unge mennesker som ikke har noen andre å snakke med. For mange er muligheten til å skrive helt avgjørende for at de i det hele tatt tar kontakt, sier Hilde Lillestøl. Hun er fagleder i Kirkens SOS og en sterk pådriver for styrking av SOS-chat som vi kaller chattetjenesten vår. For oss handler dette om å være tilgjengelig i en kanal der også de unge tar kontakt. Takket være innsats fra frivillige chattere og økonomiske bidrag fra enkeltgivere og støttespillere har chat blitt et samtaletilbud som er tilpasset behovene særlig for unge mennesker.
