Yrja gir stemme til stemmeløse

Det var høsten 2022 Yrja Oftedahl fikk en tung vekt i hodet på treningssenteret, men fortsatte som om ingenting hadde skjedd.

- Jeg forstod ikke at jeg hadde pådratt meg en hjernerystelse, og at jeg burde holde meg i ro, sier hun.

Yrja Oftedahl er en modig, ung kvinne som nå bruker egen historie til å kjempe for mer åpenhet om psykisk helse – og for et system som faktisk klarer å hjelpe når mennesker blir alvorlig psykisk syke.

Mange kjenner henne fra podkasten Power Ladies, der hun intervjuet kvinnelige rollemodeller og løftet frem sterke historier om suksess og mot. Hun hadde selv en lovende karriere som næringslivs-influenser.

Vendepunktet

Trolig trigget av hjernerystelsen og en periode med stort stress og en bipolar lidelse i bunn som gjorde henne ekstra sårbar. Hun utviklet en psykose.

En lammende angst tok over kroppen. Hun klarte ikke lenger å komme seg ut av sengen. Tankene løp løpsk.

- Mange har kjent på angst, men dette var angst på et helt nytt nivå, sier Yrja.

Paradokset var brutalt: Hun var så syk at hun trengte hjelp – men samtidig for syk til å forstå det selv.

I møte med systemet lærte hun raskt hvordan hun kunne fremstå som mer frisk enn hun var. Yrja ble nærmest en ekspert i å lure legene til å tro at hun hadde innsikt i sin egen sykdom. Og nettopp det ble avgjørende. For i Norge må det være åpenbart at en pasient mangler samtykkekompetanse før tvang kan brukes. Dermed fikk hun ikke hjelpen hun egentlig trengte.

Nå skriver hun bok sammen med journalisten og forfatteren Ingeborg Senneset om erfaringene sine – et ærlig møte med et system som sviktet da hun var på sitt mest sårbare.

Yrja har også vært på Stortinget for å fortelle politikerne historien sin. Ikke for sin egen del, men for at andre ikke skal oppleve det samme.

Samtaler en livbøye

Da Yrja besøkte Kirkens SOS i februar i år, fortalte hun også om hvor avgjørende menneskelig kontakt kan være når alt rakner.

Da hun var syk, ringte hun venninnene sine igjen og igjen. Hun kunne bønnfalle dem om å ha telefonen på åpen linje, mens hun repeterte de samme tankene om og om igjen. Tanker om å ha fått en ny hjernerystelse. Om mennesker som var ute etter å ødelegge livet hennes. Og ikke minst selvmordstanker.

For henne var disse samtalene med mammaen og venninnene livreddende.

Hun beskriver det som å ligge midt ute i Nordsjøen i stummende mørke, i en voldsom storm – mens hun febrilsk lette etter en livbøye. Alt inni henne raknet. Hun hadde ingen holdepunkter. Hun var i fritt fall.

-Det var skremmende. Og dypt forvirrende, slik psykoser ofte er, forteller Yrja.

Av og til hadde hun og moren telefonen åpen uten å si noe. Bare det å vite at noen var der i den andre enden av linjen, kunne være nok til å holde henne flytende.

Derfor vet hun også hvor viktig et lavterskel tilbud som Kirkens SOS er.

Yrja brukte aldri tjenesten vår selv. Hun hadde venner og familie som bar henne gjennom de mørkeste dagene. Men hun vet også at ikke alle har det.

-Og nettopp derfor betyr en lavterskel krisetjeneste som dere så mye.

Mot til å fortelle

Det krever mot å fortelle en historie som denne. Å være så åpen om noe som fortsatt er omgitt av skam og misforståelser.

Men Yrja gjør det likevel.

-For mennesker som står midt i en psykose, i en dyp krise eller i et kaos av angst, har ofte ikke krefter til å forklare hva som skjer. De klarer ikke alltid å rope høyt nok, sier hun.

Derfor trenger de noen som kan gi dem en stemme.