Frivillig i 25 år: – Det gir fortsatt like mye tilbake!

I 25 år har Ove fra Fana vært et medmenneske på telefon og chat for mennesker i ulike livskriser. I en tid hvor mange kjenner på ensomhet og indre uro, er frivillige som Ove et livsviktig støtteapparat.
Publisert: 8. april 2025.

Ove selv opplever at samtalene gir minst like mye mening tilbake.

– Jeg opplever å ha meningsfulle samtaler på nesten hver vakt. Det å gi noe til andre gir like mye tilbake, om ikke mer. Hvis det ikke var tilfelle, ville jeg gått tom for lenge siden, sier Ove.

Ove vet hva det betyr å ha noen å snakke med

Ove, som selv har hatt kreft, vet hvor viktig det er å kunne snakke med noen når livet blir vanskelig. Gjennom samtalene som frivillig får han et nytt perspektiv på livet, og oppdager at andres utfordringer kan gjøre hans egne lettere å bære.

– Det er vanskelig å finne et tema jeg ikke har snakket om i løpet av disse årene. Man får virkelig hele spekteret – fra angst og ensomhet til selvmordstanker, sier Ove.

Det er spesielt en samtale han husker godt.

– Jeg hørte lyden av flommende vann, og kunne se for meg at personen stod ved elvebredden klar til å hoppe. Når en opplever at en greier, billedlig sett, å ta innringer i hånden og lede dem trygt hjem til sitt eget hus, gir det en veldig stor verdi, sier Ove.

Stor tillit: – Dette har jeg aldri snakket om før

Noen har mennesker å snakke med når livet er tungt, andre står alene, eller våger ikke åpne seg for dem de har rundt seg. Det er ofte disse man møter i krisetjenesten.

Når noen sier, «Dette har jeg aldri snakket om før,» kan det være noe de har båret på i mange år. At de våger å dele det med oss, er en enorm tillitserklæring. Samtidig er tilliten gjensidig. Vi får tillit fra dem, og vi gir tillit tilbake ved å tro på dem, forteller Ove.

Også innen det profesjonelle hjelpeapparatet merker Ove at Kirkens SOS nyter stor tillit.

Det profesjonelle hjelpeapparatet henviser ikke sjeldent sine brukere til Kirkens SOS, hvis noe akutt skulle oppstå når de selv har fri. Profesjonelle hjelpere tar også kontakt for å lufte egne tanker og følelser. Å oppleve denne tilliten både blant fagpersoner og generelt i samfunnet betyr mye, legger Ove til.

Frivillige samtalepartnere har en egen verdi: – En samtale uten taksameter

Ove mener at en av de største styrkene ved Kirkens SOS er at samtalene skjer nettopp med frivillige medarbeidere. Det handler om å møte mennesker som likeverdige, uten å sette dem i bås.

– De som tar kontakt vet godt hvilke diagnoser de har fått. Det som virkelig betyr noe for dem, er å bli sett som hele mennesker. Uten at det er en profesjonell relasjon der taksameteret går.

Ikke rådgivere, men et lyttende medmenneske

Samtalemetodikken som brukes er utviklet over mange år. Som frivillig i Kirkens SOS er han ikke en rådgiver, men en lytter.

– Vi skal ikke dra inn våre egne erfaringer eller løsninger. I stedet stiller vi åpne spørsmål og speiler det som blir sagt. Det er viktig å hjelpe den andre til å se muligheter de kanskje ikke har oppdaget selv, forklarer Ove.

Å våge å være i mørket sammen med dem

Ofte handler det om å våge å være i mørket sammen med de som kontakter Kirkens SOS, akkurat der de er.

– Det kan bety enormt mye å ha noen som tåler å høre historien deres, som tror på dem, og kan kjenne på smerten sammen med dem. Selv om selvmord er et tema som ofte dukker opp, møter man heldigvis ikke så ofte de helt ekstreme tilfellene, som for eksempel mennesker som ønsker å ta livet sitt der og da. Mange selvmordsnære er ambivalente – de er både for og imot, og det handler om å finne balansen mellom liv og død. De trenger å høre at noen bryr seg og tar dem på alvor, forteller Ove.

Å sette ord på tankene våre gjør godt

I samtalene forsøker Ove å hjelpe innringer med å rydde opp i tankekaoset.

– Tankene våre kan noen ganger føles som en virvlende vaskemaskin, men hvis vi prøver å stoppe den, og tar ut ett og ett plagg, får vi bedre oversikt og ser sammenhenger vi ikke så før. Mange gir tilbakemelding om at det føles godt å sette ord på tankene, sier Ove.

Ett år av gangen

Ove trekker frem opplæring og støtte som de viktigste faktorene for at han har følt seg trygg i sin rolle som frivillig. Staben har også vært en stor støtte, og fagsamlinger og veiledning har vært avgjørende for å utvikle seg videre som frivillig. Fleksibilitet og mulighet for permisjon når det har vært behov for det, har også vært viktig for at han har blitt værende som frivillig i 25 år.

– Det er alltid noen tilgjengelig hvis en vanskelig samtale oppstår. Å ha den støtten er viktig. Jeg har tatt ett år av gangen hele veien, og det viktigste er å huske på å ta pauser selv. Da jeg ble syk, måtte jeg også ta en pause. Man skal ikke være her hvis man ikke har overskudd til å støtte andre, sier Ove.

Hvem kan være frivillige?

Ove oppfordrer flere til å bli frivillige.

– Jeg vil oppfordre folk til å våge å prøve, og med tett oppfølging og veiledning trenger ingen å være redde. Skulle man likevel finne ut at det ikke passer, er det en ærlig sak. Ikke være redd for å gå inn i det, det gir så mye tilbake! avslutter Ove.

Vi takker så mye for en imponerende innsats gjennom 25 år – og for at du fortsatt er der for dem som trenger noen å snakke med.

Ove på vaktrommet i Bergen: Som frivillig besvarer han henvendelser både på telefon og chat.