Professor forsker på lykke: Frivillig arbeid gir mer mening i livet
«Jeg ønsker å gjøre en forskjell». Det er svaret mange av våre frivillige gir når vi spør hvorfor de valgte å engasjere seg i Kirkens SOS. Men hva ligger egentlig bak dette svaret? Hva driver folk til å bruke tid på å være frivillig?
Publisert: 17. mars 2026.
Foto: NHH/Helge Skodvin. – Følelsen av mening oppstår gjerne når du gjør noe for andre og nettopp derfor har frivillig arbeid vist seg å gi økt lykkefølelse og opplevelse av mening, sier professor Helge Thorbjørnsen.
– Når noen sier at de ønsker å «gjøre en forskjell», innebærer det at man har lyst å gjøre noe bra for andre og et behov for å føle seg betydningsfull. At det jeg gjør med min dag betyr et eller annet, sier Helge Thorbjørnsen.
Rektor og professor ved Norges Handelshøyskole, Helge Thorbjørnsen, har forsket på hvilke faktorer som styrker livskvaliteten til mennesker og har nylig gitt ut boken «Tidsparadokser» sammen med Michael Dahlèn.
– Mange opplever mestring, økt selvrespekt og en styrket følelse av egenverdi når man gjør noe for andre. Dette henger sammen med selvbildet og selvfølelsen, man ser seg selv som en person som bidrar og gjør en forskjell, sier Thorbjørnsen.
Dette er nært knyttet til opplevelsen av mening i livet. Det handler ikke bare om å gå rundt og være glad; mening er en dypere dimensjon, legger han til.
I følge Thorbjørnsen oppstår det fysiologiske og emosjonelle reaksjoner når mennesker gjør noe meningsfullt for andre.
– Når folk gjør dette, stiger både lykkenivået og opplevelsen av mening. Vi kan også se dette fysiologisk, for eksempel ved lavere kortisol- og stressnivåer. De som gir til andre, blir mer robuste overfor livets utfordringer og livskvaliteten øker, sier Thorbjørnsen
Studenten Johannes ønsket å bruke overskuddet sitt på andre og er i dag frivillig i Kirkens SOS. Han tar imot samtaler fra mennesker i krise på chat og telefon.
Warm glow: Du føler deg bra med deg selv
– Som frivillig i Kirkens SOS kan de jo faktisk være med på å redde liv. Når du gjør noe for andre oppstår det jeg ofte kaller en warm glow: en positiv emosjonell reaksjon som gjør at man føler seg bra med seg selv. Det kan være følelser av takknemlighet for at man selv har det bra, og stolthet over det man har vært med på å utrette for andre, sier Thorbjørnsen.
Han legger vekt på at motivasjonen for å gjøre frivillig arbeid bør komme innenfra og ikke styres av ytre faktorer. Med andre ord bør du gjøre det fordi du oppriktig mener det er en god ting, ikke for å vise deg frem eller for at andre skal synes du er snill.
Frivillige på vaktrommet til Kirkens SOS i en pause. – Det er som et lite community, med folk i alle aldre og med helt ulike liv. Jeg har snakket med frivillige som har holdt på i 26 år, og vi har gode samtaler i pausene, forteller Johannes.
Lykkeoppskrift?
Er dette oppskriften på lykke?
– Det er i hvert fall en viktig del av oppskriften. Andre faktorer er å sove godt og trene. Men det å være generøs med egen tid, ressurser og penger er en sentral ingrediens. Forskning viser at gjerrige mennesker er mindre lykkelige enn generøse mennesker.
Thorbjørnsen legger til at lykke beskrives ofte som en kortvarig emosjonell følelse, mens livskvalitet og mening rommer noe mer dypere og varig.
– Jeg tror først og fremst at vi skal huske at vi lever lenge på denne planeten, og den tiden vi bruker på frivillig arbeid er alltid en god investering. Du vokser som menneske av det, sier Thorbjørnsen.
Johannes er student ved NHH. Rektoren har erfart at arbeidsgivere som rekrutterer kandidater fra NHH til prestisjestipender og attraktive konsulentbyråer legger merke til frivillig arbeid på CV-en.
Unge søker mening
Da Thorbjørnsen startet valgfaget «Lykken og det gode liv: Hvordan ta bedre beslutninger» på NHH, strømmet siviløkonomstudentene til. I dag er det et av de største valgfagene på NHH.
Hvorfor tror du dette faget er blitt så populært blant fremtidige næringslivsledere og finansfolk?
– Studenter forstår at penger og karriere bare er én dimensjon av livet. Dagens unge har nok litt andre prioriteringer enn de som var unge for 20 år siden. De er i større grad opptatt av å ha en meningsfull jobb, en jobb som bidrar til noe positivt i samfunnet. De er også mer opptatt av balanse mellom jobb og fritid.
I tillegg lever vi i en tid med stor usikkerhet: geopolitikk, klimautfordringer og politiske spenninger. Alt dette gjør at studenter søker mening, ikke bare penger og karriere. Det er en svært menneskelig respons.
– Det er ofte bedre å ha brukt mye tid i en organisasjon som Kirkens SOS enn å ha tre-fire korte internships i ulike konsulentselskaper. Det gir en positiv differensiering i rekrutteringsprosesser, fordi arbeidsgivere ser både hva du kan og hvem du er som person, sier Thorbjørnsen.
Gjør nye ting og bryt rutiner!
Thorbjørnsen sammenligner frivillig arbeid med et kinderegg, fordi du får flere gevinster samtidig.
– Å prøve noe nytt gjør livet rikere, og det kan faktisk forlenge livet i den forstand at tiden oppleves som å gå saktere når vi bryter rutiner og gjør nye ting, sier Thorbjørnsen.
Ved å bryte det faste mønsteret og gjør noe for andre får vi en trippel positiv effekt ifølge professoren:
1. Du gjør noe for andre, og de får det bedre.
2. Du gjør noe for deg selv, og får en god følelse.
3. Du «sakker ned» tiden, slik at livet oppleves lengre.
Foto: NHH/Helge Skodvin. Helge Thorbjørnsen anbefaler å bryte opp i rutiner og gjøre noe nytt. Det kan være små ting som å velge en annen vei til jobben.
Slik bremser professoren hverdagen: Hans beste life hacks
Selv har Thorbjørnsen passert 50 år og opplever at livet går fortere og fortere for hvert år. For å bremse litt opp og være mer tilstede i hverdagen, har han tatt noen enkle grep og innført det han selv kaller for life hacks.
– For meg handler det om å tilføre variasjon i livet. Det kan være små ting, som å lage en annen middag enn vanlig, ta en annen vei til jobben eller velge en annerledes ferie. Å være «nybegynner» i noe gir energi og gjør hverdagen mer spennende.
