Ingeborg var ikke i tvil da NRK Nitimen stoppet henne på gaten og spurte hva som opptar henne. På selveste verdensdagen for selvmordsforebygging og som nybakt frivillig, var det Kirkens SOS den sprudlende damen ville snakke om.
Kirkens SOS er en selvmordsforebyggende tjeneste, og vi frivillige besvarer samtaler fra hele landet. Både fra folk som sliter psykisk, men også folk som er ensomme og har behov for å dele fra hverdagslivet sitt. Så det er både fra de som prater om hverdagen og til de som er langt inn i vanskelige psykiske problemer.
Det vi har fått som råd fra Kirkens SOS er at vi skal se, støtte og styrke. Vi bruker gjerne første del av samtalen på det. Og så når vi da har gjort det en stund, så er jo jeg en person som har et lyst og lett sinn og mye glede i meg. Så hvis jeg kjenner det går, så bruker jeg litt humor, for at det å få folk til å le, da snur det litt, og så kan du kanskje få folk litt mer inn i noe som er lyst, så blir dagen litt lettere. Det er mange som sier det, som ringer inn, at de synes det er godt å prate med folk i Kirkens SOS fordi det er noen som lytter, og så er det noen som også kjenner litt glede. Når de sier ha det, sier de gjerne: Tusen takk for samtalen, dette har gjort meg godt.
Nå gjelder det bare at det bevilges penger til disse organisasjonene sånn at de kan fortsette videre. Dette er jo frivillig arbeid, vi som gjør en innsats får ikke betaling det vi gjør. Men vi får en veldig god opplæring på samtalemetodikk, og gjør en god jobb alle sammen som jobber der.
Jeg tror at det med bruk av humor går mye på magefølelse og intuisjon. Du må kjenne hvor langt og lenge du skal gå innover i mørket med den andre. Og noen ganger så nytter det jo ikke å snu folk heller. Og jeg har jo opplevd å så vidt klare å redde et menneske som prøvde å ta livet sitt når jeg snakket med vedkommende. Og det er tøft det og, men det gikk bra.
Jeg tror at reaksjonen egentlig først kom etterpå. Så lenge jeg stod i det, så følte jeg at jeg mestret det veldig bra. Og jeg fikk jo også veldig god hjelp av Kirkens SOS etterpå på debriefing. De er suverene på opplæring av oss.
Jeg tror det å være en god lytter, det er å virkelig lytte med hele deg. Og støtte den andre der den er, og på en måte få den andre til å kanskje bli litt opptatt av det som er rundt deg. Spørre litt sånn:
Hva ser du akkurat der du sitter nå. Er det noe vindu? Hva ser du ut av vinduet? Og er det et tre, hva slags tre er det da? Er det noe liv oppi det treet?
Altså, du må bare gripe det halmstrået du får. Og så kommer du i gang med en eller annen samtale. Og de aller fleste klarer man jo da å snu.
Så jeg trives i hvert fall veldig godt med å jobbe i Kirkens SOS. Og jeg håper at folk som kanskje har litt ekstra overskudd og energi, at de tenker på å gjøre noe sånt noe på fritida. For det gir meg veldig mye og. Det å gi andre noe og kjenne at du gjør noe godt for andre, det er også godt for deg selv.