Hvordan finne lyspunktene?

Har du tatt deg i å tenke, eller si, noe slikt som dette:

– Men kan du ikke bare gå deg en tur, da? Det er jo så deilig vær i dag – ikke rart du blir stusselig og trist av å sitte inne og se på den nydelige sola som skinner så fint.

Har vi ikke alle vært inne på tanken om at triste folk mest av alt hadde trengt en friluftsaktivitet?

Selv om vi tipser om å lete etter lyspunktene, handler ikke det om å sende den andre ut på tur. Vi snakker heller om viktigheten av å styrke den andre ved å minne om det som faktisk fungerer. Hvorfor? Jo, fordi vi ofte opplever at vanskelige perioder i livet vårt gir oss mindre selvtillit, at vonde perioder farger vårt syn på oss selv og kanskje tåkelegger andre livserfaringer der vi har mestret utfordringer og vanskeligheter.

Det å bli minnet om at man tidligere har håndtert ting på gode måter, styrker selvtilliten – og vi trenger all den tro vi kan ha på oss selv når livet butter i mot.

Som en god samtalepartner er det avgjørende å tåle å være i kjelleren sammen med den andre. Det er nok av mennesker og situasjoner som tvinger oss til å tenne lyset og løpe oppover i etasjene i oss selv før vi egentlig er klar for det. Det er de færreste som tåler å være sammen med oss i mørket. Og da snakker vi ikke om å bli dratt med «i dragsuget» sammen med den andre, men om å tåle og å anerkjenne stedet den andre opplever at han befinner seg på akkurat nå.

Dersom vi klarer å være hos den andre og tåle det som kommer, skjer det mye mer. Vi må øve oss på å tåle det vonde. Det at du orker å høre på og ikke tar over, er god hjelp i seg selv. Det at du orker å være i det vonde og ikke umiddelbart setter i gang tiltak for å endre den vonde situasjonen, er godt. Det styrker den andre i en vanskelig situasjon.

Dette er et utdrag fra boka vår "God å snakke med". Den kan kjøpes på friskforlag.no.