En frivillig medarbeiders refleksjoner

Sylvia deler sine refleksjoner om spredning av bilder og informasjon via sosiale medier - og viktigheten av å ha en fortrolig samtalepartner som Kirkens SOS.
Publisert: 7. desember 2017.

Det er ikke mange steder man kan være anonym for tiden. Alle har mobiltelefoner og det blir fotografert og ringt hele tiden. Venner, situasjoner, familie, kjente og ukjente blir både med og mot sin vilje fotografert. Og bilder blir delt med andre nesten samtidig som de blir tatt. Uten å spørre den det gjelder om det er greit. Det å innhente samtykke til slikt er ikke tema i manges verden, dessverre. Og alt går så helt ufattelig fort! ”Alle” som får f. eks. bilder tilsendt på denne måten trekker ikke pusten engang før bildet er spredd for alle vinder til en hel masse mennesker. Vi hører og leser om mange som er dypt fortvilet over at svært personlige og kompromitterende kommentarer, opplysninger og bilder er kommet på avveie lenge før de selv vet om at de er blitt fotografert. Dette kan i mange tilfeller karakteriseres som overgrep. Vil vi virkelig ha det slik? Er dette vennskap eller er det en trist måte å få oppmerksomhet på?

Dette gjelder også SMS, twitter, mail, facebook og blogger, og kanskje flere digitale nettsteder jeg ikke kjenner til. Det å dele bilder og informasjon om andre mennesker uten å innhente samtykke blir ofte gjort uten å tenke på konsekvensene. Dette skjer i alle samfunnslag av personer i alle aldre. Det kan bli ganske ugreit for en ungdom som skal ut i arbeidslivet for første gang, når det på sosiale medier er blitt publisert noe som kan sette personen i et dårlig lys. Det er sunt å tenke seg svært godt om før man legger ut bilder av og kommentarer om f. eks. sine syke barn på ulike sosiale medier. Det er viktig å tenke seg godt om når det gjelder måten vi behandler våre medmennesker på. Vi burde være snille mot hverandre og behandle hverandre med respekt. Daglig tas det større eller mindre valg. Noen valg er mer alvorlige enn andre og får store konsekvenser. Andre valg har mindre betydning både for en selv og andre. Slik fungerer livet for oss alle.

Vi mennesker er ulikt ”skrudd sammen” når det gjelder hva vi synes er viktig, morsomt, hyggelig, trist, leit eller flaut. Likevel mener jeg alle mennesker har behov for et privatliv hvor bare noen få, utvalgte personer skal få adgang.
Mye av det jeg har nevnt her er temaer som kommer frem i telefonsamtaler og i chatsamtaler til Kirkens SOS. Og i disse samtalene er det ikke glede som kommer til uttrykk. Tvert imot – det er sorg, fortvilelse, angst, depresjon, psykiske problemer og i ytterste konsekvens selvmordstanker.

Kirkens SOS er Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og nett. Vi kan kontaktes når som helst på døgnet, alle dager i året. Kirkens SOS er et sted hvor alle som henvender seg er anonyme når de selv ønsker det. Alle frivillige medarbeiderne er også anonyme. Her holdes taushetsplikten høyt i hevd ! Alle innringere og innskrivere kan være helt trygge på at det som blir fortalt eller skrevet i en fortrolig samtale forblir hos Kirkens SOS og blir aldri publisert videre. Ved å kontakte Kirkens SOS blir man møtt av frivillige medarbeidere som er kurset i å møte sine medmennesker på en ordentlig måte. Medarbeiderne tåler å høre om vonde opplevelser, det som er plagsomt og som man hverken tør eller vil snakke med sine nærmeste om.

Det er ofte at problemer og utfordringer vokser til ”store troll” om natten når det er mørkt og stille og søvnen ikke vil komme. Da er det ikke så greit å kontakte sine venner, men da er Kirkens SOS et alternativ som kan hjelpe til med rydding i tanker og sinn.
Jeg har stor tro på den gode samtalen mellom mennesker. Kirkens SOS er en trygg samtalepartner som alltid er her!

Sylvia, frivillig medarbeider i Kirkens SOS


Flere SOS-stemmer

Fortalt av de som har ringt eller skrevet til oss

Ganske ofte får vi tilbakemeldinger fra de som ringer eller skriver til oss. Noen ganger får vi ros og noen ganger ris. Sitatene vitner om hva Kirkens SOS er på godt og vondt.

Perlen

Hei. Kan jeg snakke med deg? - Ja, det kan du. Hvordan har du det? En eldre dame ringer meg, på vakt på Kirkens SOS. Stillhet. Lenge. Bare lyden av stille pust.