- Jeg blir så utrolig klar over at jeg ikke har så mange rundt meg

Sommeren er en tid hvor ensomheten kan kjennes ekstra vond, og hvor mange føler seg utenfor. - Vi føler oss kanskje alene, men vi er mange, vi og, skriver en av våre frivillige her.
Publisert: 24. juli 2020.
- Om vi har lyst til å sitte og lese i en park, på en benk eller på en strand, så kan vi gjøre det, selv om vi er alene, skriver en av våre frivillige. Illustrasjonsfoto: Thought Catalog (Unsplash)

Denne teksten er skrevet av en av våre 1000 frivillige. Ønsker du å skrive et innlegg på SOS-stemmer? Send til [email protected]

Vanligvis er jeg en person som trenger mye alenetid. Jeg er nok ganske introvert, og kjenner at det krever mye energi å være rundt andre mennesker.

Og vanligvis trives jeg også veldig godt med å være alene. Jeg trener, går tur, leser bøker, ser på TV-serier og filmer, og koser meg egentlig i mitt eget selskap.

Det at jeg sjeldent er sosial, gjør naturlig nok at jeg ikke har så mange venner. Jeg har noen, som jeg møter en gang i blant, og det er nok for meg.

Men akkurat om sommeren, når det er sol, og «alle» sitter ute i parker og på strender, i store gjenger, og griller, drikker, spiller kubb og fyrer opp høy musikk – da blir jeg så voldsomt alene, plutselig. Jeg blir så utrolig klar over at jeg ikke har så mange rundt meg, at jeg ikke har en sånn gjeng jeg kan henge med. Så føler jeg meg så utrolig utenfor.

Når jeg har spurt de få vennene jeg har om de er ledige, og de er opptatt med andre ting, blir ensomheten så vond at den tar pusten fra meg. Eller når de har dratt på ferie, og jeg ikke har noen å spørre en gang.

Jeg tror det finnes mange som meg, som bare har noen få. Når jeg tar mot til det og snakker om det til noen, får jeg ofte som svar at, ja, de har følt seg sånn de også. Også finnes det mange som rett og slett ikke har noen i det hele tatt. Som ringer Kirkens SOS hver dag etter middag, for å ha pratet med noen i løpet av dagen.

Til meg selv, og til oss som kjenner at ensomheten gjør ekstra vondt om sommeren, vil jeg si et par ting:

  • «Alle» er virkelig ikke ute i store gjenger. Vi er mange som trives best i rolige omgivelser, alene – og det er greit, selv om sola skinner
  • Likevel, om vi får lyst til å være sosiale, så må vi prøve å ta en telefon eller sende en melding til noen - selv om det kanskje er lenge siden sist vi snakket med dem
  • Eller om du som leser dette ikke føler på denne ensomheten selv, og har mange rundt deg - kanskje finnes det noen i din omkrets som du ikke hører fra så ofte, som hadde satt pris på å høre fra deg nå
  • På den andre siden: om vi har lyst til å være inne og lese, strikke, tegne, skrive, eller gjøre det vi ellers trives med å gjøre, så gjør vi det
  • Eller om vi har lyst til å sitte og lese i en park, på en benk eller på en strand, for oss selv, ja, så kan vi gjøre det også
  • Vi føler oss kanskje alene, men vi er mange, vi og


Trenger du noen å prate med? Med oss kan du snakke om absolutt alt, på telefon, melding eller chat.

Flere SOS-stemmer

Tanker fra en frivillig

I denne lille teksten deler en av våre frivillige sine tanker, etter å ha vært på vakt i Kirkens SOS. - Å gi håp til noen som har det vanskelig gir mening for meg, skriver hun.

- Tenk at jeg kunne fortelle. Tenk at det likevel ikke var min feil

En innringer hadde et så fint møte med en av våre frivillige at han ringte oss for å fortelle om det. Vi fikk lov til å dele en tekst skrevet av den ansatte etter samtalen.